Viser vei til sosial bærekraft

Kristin Reichborn-Kjenner, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, lanserte nylig boka «Sosial bærekraft i kommunene – Planlegging, innbyggerinvolvering og lokal innovasjon».

Forskeren mener at sosial bærekraft er blitt stebarnet i kommunenes arbeid med bærekraft, og hun mener at det kommer av at sosial bærekraft oppfattes som vanskelig å forstå og å måle.

–  Det ser det ut til at det er lettere for politikere og beslutningstakere å omfavne batterifabrikker og høye lederlønningen framfor å gjøre noe med for eksempel mat- eller klessystemet, uttalte hun i forbindelse med lanseringen av boka.

Bærekraft på papir

Den nordiske rapporten, «The Nordic View on Sustainability», ble lansert under FN-toppmøte i juli 2024. Det er Nordregio som har laget rapporten på oppdrag fra de nordiske kommuneorganisasjonene, og belyser hvordan kommuner i Norden arbeider med FNs bærekraftsmål.

Rapporten viser at en høy andel av kommunene integrerer bærekraftsmålene i sine styringsdokumenter, men også at dette ofte begrenses til målformuleringer og overordnede planer. For eksempel har 93 prosent av kommunene i Finland implementert bærekraftsmål i sine strategidokumenter, mens bare 35 prosent av kommunene på Island har gjort det samme.

Bærekraftsmål 13 handler om å stoppe klimaendringene. Foto: FN-sambandet/Eivind Oskarson

De mest prioriterte bærekraftsmålene for kommunene er:

• FNs bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet
• FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
• FNs bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringer

Mange kommuner rapporterer om begrenset kapasitet og ressurser til å arbeide med bærekraftsmålene.

Handler om hvordan vi har det

Så hva er sosial bærekraft? Begrepet favner bredt. Når vi snakker om sosial bærekraft handler det gjerne om kvaliteter ved et nabolag, lokalsamfunn eller større samfunn som handler om de sosiale forholdene. Det er et samlebegrep for ulike faktorer som påvirker levekårene og livskvaliteten til oss mennesker.

I den nye boka brukes det eksemplar fra blant annet prosjektet «Kjøp bærekraftig» på OsloMet, som Reichborn-Kjenner ledet. Prosjektet undersøkte hvordan kommuner kan skape bærekraftseffekter gjennom måten de kjøper på.14 norske kommuner deltok. Å kjøpe og kaste mindre sto sentralt, i tillegg til at det ble stilt krav til bærekraft i kontrakter.

Begynne i det små

Reichborn-Kjenner er klar på at bærekraftsarbeid ikke lykkes uten forankring i kommunens ledelse og hos politikerne. Å endre innkjøpspraksis eller arbeidsmetoder vil koste både innsats og ressurser.
– Kommunen må vite hva den vil. Man må ha en visjon for hvordan lokalsamfunnet skal se ut, sier hun.

Reichborn-Kjenner er tydelig på at kommunene må unngå såkalt bærekraftsvasking – der man snakker pent om bærekraft, men ikke handler i tråd med det.
– Det hjelper ikke med flotte nettsider om bærekraftsmålene hvis kommunen samtidig kjøper inn sprøytede bananer og kaster fullt brukbare kontormøbler, sier hun.

Hun anbefaler å begynne med lavthengende frukter: Kan man gjøre lunsjen mer bærekraftig? Invitere til gratis gjenbruksmarked?

Ta vare på ildsjeler

Et annet viktig poeng er å støtte ansatte og ildsjeler, og å unngå tidkrevende søknadsprosesser og dokumentasjonskrav.

Hun oppfordrer kommunene til å lytte til nærmiljøene: Hva savner folk? Hva rører seg allerede av bærekraftsinitiativer som kan få mer plass?

– La ildsjelen få handlingsrom, oppfordrer hun.

Det er handlingsrom i lover og regler

Boka viser hvordan juridiske rammer som plan- og bygningsloven og anskaffelsesregelverket kan brukes strategisk for å skape gode, sosialt bærekraftige steder. Den beskriver også en firetrinns forskningsbasert metode for å skape bærekraftige endringer i organisasjoner.

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for nærmere 800 milliarder kroner årlig. Potensialet til å styre samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning er enormt, men ifølge forskeren blir det ikke tatt ut i dag.

En rapport fra konsulentselskapet BDO, som Reichborn-Kjenner refererer til, viser at 84 prosent av norske bedrifter mener kommunene bør ta en mer aktiv rolle i bærekraftig omstilling – mens bare 21 prosent opplever at de faktisk gjør det.

Forskeren mener at en av de største utfordringene i Norge i dag er at store eksklusive rammeavtaler gjør det vanskelig å kjøpe av mindre virksomheter.

«Mange ansatte ønsker å handle sosialt ansvarlig, men frykter sanksjoner hvis de legger vekt på annet enn økonomi. Dermed fortsetter de på samme måte», skriver Reichborn-Kjenner i boka.
I boka gir hun en oppskrift på hvordan kontraktsutforming og oppfølging kan brukes til å skape miljømessige, sosiale og økonomiske gevinster.